AGI står for Artificial General Intelligence, eller kunstig generell intelligens på norsk. Enkelt forklart er det en AI som kan gjøre alt et menneske kan gjøre intellektuelt, ikke bare én ting godt.
ChatGPT er flink til å skrive og svare på spørsmål. En annen AI kan gjenkjenne bilder. Men ingen av dem kan flytte seg mellom oppgaver slik vi gjør. En AGI ville derimot kunne lære seg et nytt fag fra bunnen av, løse et problem den aldri har sett, og tilpasse seg nye situasjoner, akkurat som vi gjør.
Hvorfor er ikke AI i dag det samme?
Dagens AI er i bunn og grunn veldig avansert mønstergjenkjenning. Den har lest enorme mengder tekst og er blitt god til å gjette hva som passer å si i ulike situasjoner. Men den forstår ikke verden slik vi gjør. Den kan beskrive hvordan det kjennes å holde en kopp kaffe, uten å ha noen anelse om hva varme faktisk er.
Den husker heller ikke noe mellom samtaler, kan ikke lage en plan og følge den over tid, og sliter med å innse når den tar feil. Disse begrensningene er ikke bugs som kan fikses med en oppdatering. De handler om hvordan systemene er bygget.
Hva skal til for å nå AGI?
De fleste forskere er enige om at AGI ikke vil komme som én stor modell, men som en kombinasjon av systemer som jobber sammen. Språkmodellen kan stå for kommunikasjonen, mens andre deler håndterer syn, planlegging, hukommelse og å sjekke at konklusjonene faktisk stemmer.
Den største uløste flaskehalsen er langtidsminne og evnen til å lære kontinuerlig, altså å bygge opp kunnskap over tid uten å starte på nytt hver gang.
Når skjer det?
Det er stor uenighet. Noen i bransjen mener det kan skje innen få år. Andre mener vi mangler grunnleggende gjennombrudd vi ikke engang vet at vi trenger ennå. Det er heller ikke enighet om hva som faktisk teller som AGI når vi kommer dit.
Det er likevel et begrep du vil møte ofte, fordi det er målet mange av de store AI-selskapene jobber mot.